Saturday, February 2, 2002

Demonstrasjon i Bi'lin // Guestblogger

Erik Skare fra Tromsø er i Palestina og Libanon fra 15. februar til 21. mars. Her skal han dra rundt å intervjue palestinere om deres situasjon, ta bilder og dokumentere okkupasjonen av palestinsk jord i prakis. Bilder og tekst er tatt og skrevet av Erik som er vår gjesteblogger mens han er på reise. Dette innlegget " Demonstrasjon i Bi'lin", er postet direkte fra Palestina og først publisert på www.radikalfront.blogg.no.

Bi'lin som er lokalisert i Ramallah- og al-Birehdistriktet med sine 1800 innbyggere har, siden muren ble bygget rundt landsbyen i 2005, organisert demonstrasjoner hver fredag. De er stemplet som ikke-voldelige, men ender i hovedsak med steinkasting etterfulgt av tåregass, skyting av gummikuler og skarp ammunisjon.

"Vi har alle samme historie", Halmy (30) sitter på muren mens han røyker opp sigaretten sin. "Vi klarte å demonstrere mot israelerne, og få dem til å droppe planene om å bygge muren rundt landsbyen vår". Mannen fra den lille palestinske landsbyen Beit Liqia forteller hvordan de kjempet mot de israelske okkupantene som resulterte i 400 sårede og 3 drepte. Når jeg spør hvorfor han har valgt å møte opp svarer han: "Vi i Beit Liqia viste at demonstrasjonene kan fungere. De viser det internasjonale samfunnet hvordan Israel tar jorda vår, okkuperer landet vårt, og hvordan de bruker høyteknologiske våpen for å knuse motstanden vår".

En annen som har valgt å møte opp er Angie (25) fra Belgia som er her for 5. gang. Hun forteller om hennes syn rundtdemonstrasjonene: "Det er viktig å vise solidaritet med palestinerne. Samtidig er det så vanvittig tydelig hvordan de undertrykker en helt vanlig demonstrasjon med overdimensjonerte midler".

Vi står alle samlet i sentrum av Bi'lin hvor folket har møtt opp med palestinske flagg, caps med DFLP-logo, Fatah-logo osv. Slagord blir ropt ut, og taler blir holdt hvor det blir påpekt hvor viktig det er med fortsatt motstand, kamp mot Israel og hvordan det internasjonale samfunnet begynner å få opp øynene. Norge blir nevnt som eksempel av en av talerne (en referanse til oljefondets utsalg av Elbit), og jeg står og rister på hodet med Jonas Gahr Støre og Jens Stoltenberg i tankene.

Etter
talene begynner vi å bevege oss ned mot muren og humøret er høyt oppe, og med en gang vi kommer ned begynner demonstrantene å gå løs på gjerdet og prøver å rive det ned. Det fortsetter til vi begynner å høre lyden av de israelske pansrede bilene og trucker. Før vi vet ordet av det blir vi sprayet ned med kjemikalier som fester seg til ansiktet, klærne og resten av kroppen. Stanken er så ille at flere får brekningsrefekser. Palestinerne svarer med å kaste stein mot soldatene og tåregassgranatene begynner bokstavelig talt å vine rundt ørene på oss.
Jeg står helt fremst for å få de gode bildene jeg er ute etter, og havner midt i skyen av tåregass. Det begynner å svi så intenst i øynene at man ikke klarer å se noe som helst, nesa begynner å renne ukontrollert og lungene vrenger seg. Å inhalere tåregass direkte er ekstremt smertefullt og på en skal fra 1-10 kvalifiserer det til en klar 10'er. Jeg prøver å komme meg unna, og kjenner at det er umulig å puste. Smerten er også blitt så stor at det føles som om jeg skal kaste opp lungene mine. Samtidig blir granatene skutt ut på måfå inn i mengden som gjør at det er minst like farlig å bli truffet av selve granaten. En journalist blir truffet i ansiktet og slått bevisstløs, mens andre kommer til unnsetning og dratt ham unna. Mens jeg springer rundt slår det meg hvor vanvittig stor forskjell det er mellom israelerne og palestinerne. Her står palestinske guttunger og kaster småstein som de finner på bakken, og på andre siden står de israelske soldatene og fyrer tåregass og gummikuler.

"This is madness! They're shooting at ten year old children even though they now that they won't get hurt", en amerikansk aktivist bryter ut i fortvilelse. Jeg er fullt opptatt med å dukke unna en granat som går 10 cm. fra ansiktet mitt og inn i et tre bak oss, men hadde jeg ikke vært opptatt med å få puste skulle jeg sagt meg hjertens enig.

"Ja, jeg vil at alle skal se. Se hvordan de undertrykker oss. Se hvordan de gjør livene våre ulevelige." - Halmy , Erik Skare