PKN#1 //D&U//You never walk alone

Den store oppdagelsen for meg da jeg kom til Tromsø i 1994 var at ting ikke oppstår i et tomrom - " you never walk alone". Knut Eirik Dahl inviterte meg nordover i Blå-Strek epoken for å være med på Ørestadskonkurransen. Her ble jeg etter hvert en del av en ny og utfoldende virksomhet, båret oppe av Knut Eiriks utrettelige dialoger i et univers av støttespillere.

Tromsø har sin Central Park. På en tettpakket dag er det mulig å ta en mikrotur dit, klemme inn en liten pause med frisk luft. Utsagnet "det landskapet du ser er ikke det egentlige landskapet", blir satt på spissen gjennom klimaperspektivet og isen som smelter. Kartet "Manhattan Transfer" (1995) er et utsagn om at naturen på Tromsøya er utsatt for så stort press at det er å betrakte som en park.

Hvis du planter en skog og lar den vokse i 30 år, vil den til slutt yte motstand mot endring. Landskapet er "beskyttet" mot byens inntreden. "Resistance" er et kart over Amager etter at skogen har fått vokse i 30 år og setter premisser for byens vekst. Vårt konsept undersøker hvordan et kommende landskap kan ta form og yte motstand - med andre ord gi form, i tid.

Men fremtiden inneholder et uendelig sett av muligheter, "The magic Carpet/Spillet om Ørestaden" fra 1994 undersøker hvordan brudd i utviklingen kan fremkalle helt forskjellige urbaniteter - "the spirit of the place is bound to be found elsewhere".

Vi har tegninger som følger oss år etter år, tegninger som er referanser på grunn av forskningen i dem og tegninger som er dyrebare påminnelser om vennskap. Dette prosjektet ble til gjennom telefon og fakssamtaler mellom Knut Eirik og vår venn Jostein Lynghjem. Det å høre på disse samtalene og få være med på disse tegningene var et under. Et perfekt minne. Siden har det levd sitt eget liv og har bragt oss til en landskapsutstilling i Sintra.

Prosjektene blir idearkiver med en egen terminologi. Hvert utsagn er en portal til en betraktningsmåte. Erik spør “how did this come into being, and how do one sustain such a network?” Prosjektene har fått en egendynamikk ved at de blir husket, referert til og forsket på. De som har vært med i prosessene har gitt og fått og har del i en base som de bygger videre på. Som kalver fra en komet får prosjektene sin egen tidslinje og nye prosjekter oppstår fra dem.

Spillet om Tromsø tok av fra terminologien og strategiene som ble utviklet i spillet om Ørestaden. På grunnlag av tekstene ”Spillet om Tromsø A, B og C” Ked/KEU 1995), vedtok Tromsø kommunestyre å sette spillet i gang, med varaordførerens utsagn:
"hvis noen kan vise meg framtiden så vil jeg da virkelig se den".
Gjennom metoden ”å utpeke steder og tildele betydninger” ble nye tettheter og strategier for fem spillebrikker – bydeler – utforsket. Det åpnet for alle en helt ny tenkning om byens fremtidige skikkelse. Spillet om Tromsø ble tildelt Bolig og byplanprisen i 2003 for sin åpenhet og ideskaping.

I denne dialogen setter vi også enkelte spor i snøen.

Postkort fra fremtiden, prosjektene går i dialog med byen. "Konglen og slangen" utfordrer byen med sitt formspråk og sitt forhold til infrastrukturen - heis til bygolvet.

Den byen du ser er ikke den egentlige byen -en by er full av slike postkort fra fremtiden. Rundt på plankontorer og arkitektkontorer ligger en helt annen by enn den du ser.
Utenfor de lukkede rommene finnes en enorm kompetanse. I dialogen blir prosjektene akademier. Nye faglige nettverk utfolder seg og uventede møter oppstår. På denne stjernehimmelen av forskere og utøvere av alle fag, blir enkeltkontakter spesielt sterke og følger oss over mange år og gjennom flere prosjekter.

Timeout -ingen grenser for menneskers fantasi og innlevelsesevne. Byutviklingens år var politikernes eget utsagn, deres prosjekt - som spillet om Tromsø var det. John Pløger spør seg derfor i sin tekst -"hvet Tromsø egentlig hvor radikal den er?".

Byutviklingens år lanserte gjenn om sin plattform et manus, en dreiebok og introduserte en rekke metoder. Et nett av stemmer skriver seg inn i byens framtid. De er et univers av støttespillere som skaper byen på nytt og på nytt. Tromsø X-Files åpnet framtidsarkivene:
"å stille ut er og åpne opp".

Temporære arenaer og nettverk og Forskning på ByÅr05. Det er allerede gjort forskning på byutviklingens år. Trine Holm har skrevet sin hovedfagsoppgave "Tromsøs øvelse i åpenhet". John Pløger skriver i tidskriftet plan – "Å strekke seg over skyene – hvorfor ikke". Byutviklingens år har vært på reise til Den 10 arkitekturbiennalen i Venezia, der ble en sensasjon i det at en by tar timeout fra planleggingens lineære hovedstrømmer samtaleemnet.

Kronikkenes by: Plattformen, dreieboken for Byutviklingens år ble framkalt bl.a. gjennom lesning av de 25 tekstene i "Bok 1". Et univers av støttespillere entret bydiskusjonen. Avisa "Nordlys" åpner sine spalter i 40 uker med 3.side-kronikker hver lørdag, med ked som red.

Nordområdemuseet:I kronikkene utfoldet det seg hele verdener og Nordområdemuseet (også kalt Verdensmuseet) vokste ut av diskusjonene rundt kronikken "Byutviklingens år – et år med nye ideer" av kulturpolitikeren Esben Helmersen. Troms fylke, Tromsø kommune og Universitet i Tromsø samarbeider nå om å utrede og realisere ideen, og UD er med på laget. Nordområde-retorikken til regjeringen vil synliggjøres.

Northerngateway: I kjølvannet av Veneziabiennalen følte vi et sterkt behov for å lage nettstedet northerngateway. Alle stilte opp og Polarinstituttet lånte oss sitt utsagn ”på tynn is”. Kontoret vårt ble i en periode gjort om til filmstudio. Tromsø ble beskrevet i trykket utenfra med de globale utfordringene og trykket innenfra med byens forventninger og vekstsmerter.

SCAPE: Det nederlandske tidskriftet Scape sitt nr ”Facing the climate change” oppdaget nettstedet og skrev artikkelen "Melting Ice puts Arctic City Tromsø on the map" - et intervju med KED, universitesrektor Jarle Aarbakke og polarinstituttets direktør Jan Gunnar Winther (nettopp tilbake fra forskningsekspedisjon i Antaktis i regi av IPY).

Kometene er en serie terminologier og strategier. Hvor sterke er ideene, hvor lenge lever de, hvordan blir de mottatt?

Med en "open mind" i nettverkene må vi vite at ideene ikke forsvinner i et tomt rom, men at de kommer tilbake som noe nytt og annet, at ideene ikke forvitrer. Når prosjekter går under, går hele "verdener" under med dem.

Neste generasjon er allerede i nettverkenes verden, i Kyoto, i fremtiden.