Byplanens dilemmaer // Fagseminar // UIA

”Det er ikke nok at tro, at vi kan genopprette en balance. Det bliver nødvendig med en løpende og dynamisk tilpasning til de dramatiske klimaændringer. Hvordan udvikler vi vores civilisation under disse skiftende vilkår?
Byen kan kun blive løsningen via borgernes deltagelse. På den måde kan der ske en professionalisering og demokratisering, hvor borgerne i de sociale nættverk, virksomheder og bymiljøer spiller sammen som urbane fællesskaber. Det er i disse urbane fællesskaber
- der kan transformere seg sammen med byen – at tilpassningen til klimaændringerne kan foregå dynamisk og hurtig nok”.

På UIAs fagseminar 15. og 16. juni annonserte jeg at dette utsagnet fra Peter S. Jørgensen i Weekendavisen skulle være mitt point of departure. Som sagt så gjort. Sammen med en nytenkning rundt byutviklingens år avstedkom dette nogle flotte diskusjoner. Jeg viste kartet fra utstillingen Tromsø X-Files i 2005 der alle de nye prosjekter antastet byen nærmest som røde hunder i boligboomens epoke.
Byplanssjef Gunnar Stavrum i Kristiansand la etterpå fram en sjelsettende, bevegelig powerpoint-framstilling av hvordan 37 prosjekter nå på tilsvarende måte bombarderer Kristiansand i dag. Og han spurte oss med hånden på hjertet; ”hva gjør jeg med dette!”
Samtidig viste han en slående framstilling av hvordan planetaten nesten aldri var de som initierte og startet prosjekter, og at de altså nærmest kom i offerets posisjon – sterkt!
Journalisten fra Fædrelandsvennen som var engasjert tilstede begge dagene grep jo straks tak i at Tromsøs oppdagende og avdekkende metoder burde kunne tilflyte Kristiansand. Altså at det å stille ut er åpne opp.

Mens utbyggerne i Kristiansand tilsynelatende har lite sidesyn til en verden i endring, så debatterte foreleserne på seminaret dynamikk, endringshastigheter og nye og overraskende samarbeidsformer i bylandskapet på friskt vis.
Professor Roy T. Eriksen utviklet sin tekst i siste nummer av Marg, Vandringer i et ruinlandskap, anvendt på Kristiansand og ble en viktig referanse for flere av de etter- følgende foreleserne. Etnologen Kirsti Mathiesen Hjelmdahl fra Agderforskning la fram prosjektet profesjonalisering av kulturnæringene på Sørlandet på et utrolig innlevd vis. Understrømmer som kan få stor betydning for Agderbyenes utvikling. Sensitivitet, dynamikk, hastighet og tilstedeværelse ble lansert som viktig byterminologi av henne. se Fædrelandsvennen

John Pløger var gledelig tilstede med Lefebvre og innom Marianne Skjulhaugs tekst i Marg, Innviklede forbindelser som søker en form.
Gjennom begrepene den kroppslige by, den relationelle by, den narrative by og den meningsfulle by utfoldet han et bilde av hverdagslivet mellom det tenkte, planlagte, og det levde. Han karakteriserte ”handlingen som kontinuerlige brudd med signaler, normer og konvensjoner”.
Kveldseansen i Håndverkerens mørke kulisser med tema Toleranse, litteraturen og byen vår en flott opplevelse med tente, vel forberedte innledere. Paal-Helge Haugen fikk sitt Marg og var meget glad for det.
Knut Eirik